BearCY © Bear Cattlisle YAWNERSON
 
BearCY's translation of 
the old Norwegian folktale:
Det gamle folkeeventyret:

«—How do you do, sir?»
«—Axe handle.»
«—God dag, mann!»
«—Økseskaft.»
Drawing by Theodor Kittelsen (the original creator and inspirator to the design of what today is commonly known as the «Norwegian trolls» © today owned by his family and the Norwegian national cultural heritage, and therefore considered sacred to the Norwegian soul of the people.

A sentence of his particular story has – among many – ended up as a common Norwegian expression that most visitors fail to comprehend and therefore remember or otherwise acknowledge, and will therefore always remain to be perceived by the natives as welcome or unwelcome "visitors", all obviously depending on their personal willingness to "blend in" and accept where in the country "the department of foreign affairs" of the government will have them live, in addition to how eccentric or social they themselves plan to act in their relation with the common population among the natives.

This particular way of thinking is the common excuse the racists use, when they fail to make any initiativ of friendship toward the visitors they project their fears upon.

Here, in "BackwardLand" where distrust and deceit is our common creed – in case we're right in our worrying about it – we misunderstand each-other by default, and thus our belief moves our fantasy mountains about each other rather in a bad direction, towards war and destruction; abduction of our planet and abuse of its resources, rather than co-operating with each other in creating Heaven on earth well and be proud of that effort of blessed creation instead:

Tegning av Theodor Kittelsen (den opprinnelige skaper og inspirator til utséendet til varemerket:  «De Norske Trollene».)

Once upon a time, there were a ferryman who were deaf, and to such an extent, that he neither could hear nor comprehend what anybody tried to communicate with him. He had a wife and two sons and a daughter. They didn’t care much for the old man, but lived on happily and well, as long as they had something to live on. And after that they lived on credit at the inn and had invited parties with Cognac and evictions every day.

When nobody had anymore trust to give them, and felt them to be an annoyance and a pain in the ass, and therefore didn't want to give them anymore credit, the local police sheriff went over to acquire mortgage for the money they owed. The wife and children went away to her relatives and let the deaf man receive the sheriff and his deputy alone.

The old man went pottering about, and wondering about what the sheriff would ask for, and what to say when he appeared.

—I can start on crafting something, he told himself, then he’ll ask me about that. I do think I’ll chip on a new handle for my trusty old axe.

What he most probably will ask me is what I am crafting; and I will tell him: «—Axe handle.»

Then he’ll ask me how long it will measure; and I will tell him: «—Just up under this twig knot.»

Then he’ll surely ask me where my ferry is; and I will tell him: «—I was about to tar her; she’s lying down at the beach and is cracked up in both ends.

Then he’ll most probably ask: «—Where’s your grey mare?» Then I will tell him: «—She’s standing down in the stable and is pregnant.»

And then he will ask me: «—Where’s your cattle and your summer barn?» Then I’ll simply say: «—That’s not far; when you walk up the hill, you’ll be there any moment.»

This he thought were both good and well reflected.

Det var en gang en ferjemann som var så tunghørt at han hverken kunne høre eller samle det noen sa til ham. Han hadde en kjerring og to sønner og en datter, og de brydde seg ikke om mannen, men levde lystig og vel, så lenge det var noe å leve av, og siden tok de på borg hos gjestgiveren og holdt bedt lag og kastut hver dag.

Da ingen ville borge dem lenger, skulle lensmannen komme og pante for det de hadde borget og ødt bort; så reiste kjerringa og barna til skyldfolkene hennes og lot den tunghørte mannen bli igjen alene og ta imot lensmannen og lensmannsdrengen.

Mannen gikk der og stullet og stelte, og undres på hva lensmannen ville spørre etter, og hva han skulle si når han kom.

«—Jeg kan ta meg til å emne noe,» sa han ved seg selv, «så spør han meg om det. Jeg får gi meg til å telgje på et økseskaft.

Så spør han meg om hva det skal bli; så sier jeg: «—Økseskaft.»

Så spør han meg hvor langt det skal være; så sier jeg: «—Opp under denne kvisten.»

Så spør han meg hvor ferja er henne; så sier jeg: «—Jeg skulle tjærebre henne; hu ligger nedpå stranda og er sprukken i begge ender.»

Så spør han: «—Hvor er den grå merra di henne?» Så sier jeg: «—Hu står på stallen følldiger.»

Så spør han: «—Hvor er féet og sommerfjøset ditt henne?» Så sier jeg: «—Det er ikke langt unna; når du kommer opp bakken så er du der straks.»»

Dette syntes han var godt og vel overlagt.

After a while, the sheriff came along; he was sure enough. But his deputy had taken another route to pop in at the local inn, and there he even still sat drinking.

«—How do you do, sir!» the sheriff said.

«—Axe handle.» the ferryman answered.

«—Very well – –», the sheriff said. «—How far away are we from the inn?» he asked the ferryman.

«—Just up under this twig knot.» the ferryman said, and pointed a distance up on the axe handle.

The sheriff shook his head, and gaped at him.

«—Where’s your wife, old fellow?» he said.

«—I was about to tar her,» the ferryman said, «because she’s lying down at the beach and has cracked up in both ends.»

«—And where’s your daughter?»

«—Oh, she's in the stable and is pregnant.» the ferryman said; he chose to believe that he answered the sheriff dreamingly.

«—Oh, go you to… you silly fool you are the sheriff said.

«—Yes, it's quite in the neighbourhood; when you walk up the hill, you’ll be there any moment.» the ferryman said.

Da det led om en stund, kom lensmannen, han var sikker nok; men drengen hans hadde gått en annen vei om gjestgiveren, og der satt han og drakk enda.

«—God dag, mann!» sa han.

«—Økseskaft.» sa ferjemannen.

«—Jaså ––» sa lensmannen. «—Hvor langt er det til gjestgiveren?» spurte han.

«—Oppunder denne kvisten!» sa mannen og pekte et stykke opp på økseskaftemnet.

Lensmannen ristet på hodet og glante stort på ham.

«—Hvor er kjerringa di, mann!» sa han.

«—Jeg skulle tjærebre henne,» sa ferjemannen, «for hu ligger ned på stranda og er sprukken i begge ender.»

«—Hvor er datter di?»

«—Å, hu står på stallen og er følldiger,» sa mannen; han syntes han svarte både godt og vel for seg.

«—Å, reis du til –, din tull du er!» sa lensmannen.

«—Ja, det er ikke langt unna; når du kommer opp bakken, så er du der straks,» sa mannen.

Thus, whenever there's a misunderstanding about, or people just refuse to listen to your arguments, in Norwegian we state: «Good day man, axe handle»:
«God dag mann, økseskaft».

In this fashion, the Norwegian language is not as much built up on just the few Norwegian words in existence, as on references to stories. This often makes the Norwegian language confusing and difficult for foreigners to comprehend, and they have to use many years to understand even the «simplest» of «expressions».

 

Uten mat og drikke, duger helten ikke.

«Without food and drink, the hero won't last» said in order to make children eat properly — but only in rhyme, please!

Ja, sier «summen av alt og alle»; eller «tao» eller «Gudinna Gaia». Jeg skaper alle som Gud. Ikke bare deg. Så derfor er du nødt til å respektere hvem som helst. Ikke bare de du selv velger å tro er mulig at du kjenner, og derfor tror du er i stand til å forholde deg til. For da først har det noen forutsetning for å hende, slik at du kan velge å risikere å utsette deg for noe slikt, uten at det skal gå på bekostning av noen eller noe; aller minst deg selv. Og dét er umulig uten gjennom betingelsesløs kjærlighet å oppnå.

Finner du noen gang ut at du har latt deg såre eller bekymre eller skremme av www.BearCY.com, ja da vil jeg bli veldig glad om du skriver en e-mail til meg; slik at jeg kan forklare projeksjonene dine for deg, og berolige deg tilbake. For jeg elsker hvem som helst uforbeholdent og betingelsesløst. Og derfor er jeg ikke redd for å fortelle hvor skapet skal stå. Og de som velger å ikke forholde seg til meg flere enn én gang, og de som velger å kun se meg som en fjern og uoppnåelig engel, ja, disse menneskene forholder jeg meg ikke til med kroppen min. Og det synes jeg det er trist å gjennomleve når skjer. Alle de såre følelsene dine. Hvor tilsynelatende «tiden» (måling av projeksjonen om «bevegelse gjennom rommet»-illusjonen, projisert på virkeligheten omkring deg, som du så kun forholder deg til som den éneste delen av virkeligheten som betyr noe for deg, og som du derved gjør mulig skal skje, slik at du kan forholde deg til den på den måten du ønsker, til enhver «tid». Tiden i seg selv eksisterer ikke som annet enn subjektive opplevelser av øyeblikk i evigheten. Og når vi har direkte kontakt med evigheten, ja, da husker vi jo også hva som skal skje, slik at vi kan styre unna negative opplevelser i fremtiden; når det endelig skjer, og vi i stedet får utføre den vel gjennomtenkte bragden som Gud skapte kroppen vår til å gjøre der og da i første omgang. Det er bare intuïsjonen din som kan fortelle deg hva dét er. Ingen utenfor deg selv kan det. Ikke en gang jeg kan fortelle deg hva dét er. :) står som et hinder og derfor gjør umulig for deg, at du tar livet av deg i mellomtiden. BearCY har opplevd dette noen ganger, allerede. Unger som var skapt for ham, og som han måtte la seg såre av; og som selvfølgelig måtte såre seg tilbake på ham, slik at vi skaffet oss selv og hverandre nettopp de erfaringene som skulle til, slik at vi lærte så mye om oss selv sammen med hverandre, at vi skaffet oss sterke rutiner vi kan bruke i en fart; når som helst, i en hvilken som helst situasjon av livet; slik at vi kun ville ha skaffet oss de følelsene som kom fra oppløftende opplevelser.

Vil du dét? Her er jeg.

Uten mat og drikke, duger helten ikke.

Uten mat og drikke, duger ikke helten?

Hvem er dét?

Skal det liksom være meg, det da?

BearCY's GayMaze --- Password Protected Link! BearCY's Address Page BearCYs Homse-Labyrint --- Passordbeskyttet Peker!
BearCY's HomoSite BearCYs HomseNettsted
BearCY's Address Page

2003.01.09:     BearCY's HomoSite: Mix of Pantheïstic Enlightenment with Gay Pornography.

OnLiner!