BearCY © Bjørn Føyn JESPERSEN
  
Betingelsesløst kjærlig oppmerksomhet
fra og til din del av Gud

Å elske betingelsesløst kjærlig betyr ikke at du kan elske en annen på dine premisser kun. Da elsker du ikke vedkommendes hellige frie vilje. Da forholder du deg kun kjærlig og anèrkjennende til dine egne forestillinger om vedkommende, og nekter samtidig vedkommende å være seg selv; på sine egne premisser. Dette virker umyndiggjørende og tillit svekkende. Du tvinger således «elskeren» din til å måtte føle seg uverdig din kjærlighet såfremt vedkommende ikke lever opp til dine spesielle forventninger av vedkommende her og nå til enhver tid, ettersom hva du  måtte ha opplevd tidligere eller resonnert deg frem til i øyeblikket. De du elsker på denne måten lar seg manipulere av din overtalelseskunst til å ende opp som offere for dine  (imperialistiske) forestillinger om deg selv og derfor om alt og alle du forholder deg til, på din  måte.

Tillat den betingelsesløse kjærligheten fra Gud (fra summen av alt og alle i evighet; inkludert deg selv) å komme inn i hjertet ditt. Tillat den grønne hjerte-energien å kanaliseres (reflekteres på din  spesielle måte) fra Gud til alt og alle gjennom  nettopp deg. Da oppleves du av alt og alle som forholder seg direkte til deg, som en medskaper med hver enkelt av dem  i å skape virkeligheten deres (også for alt og alle andre  som måtte betrakte dere) kjærlig og god.

Når du mottar Guds betingelsesløse kjærlighet gjennom dine møter med alt og alle andre deler av Gud som forholder seg til deg  på sin  spesielle måte, oppnår du evnen til å kanalisere (reflektere på din spesielle måte gjennom å være deg selv)  denne energien utover til alt og alle de som forholder seg til deg, og derved gjør deg i stand til å motta tifold igjen av den  følelsen, fra  nettopp alt og alle som forholder seg til deg. Du skaper på denne måten evnen til å se Himmerik i  nettopp alt og alle som forholder seg til deg på sin  spesielle måte.

Lar du deg imidlertid forføre av massemedia til å tro  at verden er  et lite helvete hvor du helt sikkert kommer til å dø på en mer eller mindre bestialsk måte en vakker dag. Da blir det plutselig umulig for deg å oppfatte Guds betingelsesløse kjærlighet fra alt og alle som forholder seg til deg på sin  spesielle måte, og som kanskje til og med kan sammenliknes med måter du har lest eller hørt eller sett at andre mennesker besitter; som videre ikke  forholder seg direkte til deg, og som du derfor ikke har Guds (vedkommendes skjebnes) tillatelse til å forholde deg til som noen som er i desperat behov for din  spesielle oppmerksomhet eller påvirkning  på noen som helst slags måte, der og da. Så gjør du dét, blir du i vedkommendes øyne omgjort til et «Djevelens sendebud» som bare  er kommet for å skape fáan for stakkars lille vedkommende.

—Velkommen til Bakvendtland! Her kan nemlig tilsynelatende alt  gå an!

Livet er like komplekst og umulig å forstå for den i egne øyne «dødelige», som den er enkel å lettfattelig å forstå for den som ser Gud i alt og alle som forholder seg til vedkommende på sine  spesielle måter og premisser; og som derfor oppfatter seg selv som evig.

Da blir det plutselig uïnteressant å forholde seg til hypotetiske spørsmål. Da ser du bare sammenhenger i alt og alle. I alt som skjer. Alt henger da sammen, og å forholde seg til hypoteser som bygger på en paranoïd oppfattelse av virkeligheten, virker da bare latterlig og uïnteressant, og tildels direkte kjedelig å måtte forholde seg til. Og da blir det også vanskelig å kommunisere med de av virkeligheten som velger å blindt følge  massemedias hysterí, og fryktpropaganda, eller å skulle sluke alt rått om alle de tilsynelatende «djevlene» som befolker verden, slik at man kan få anledning til å «for sikkerhets skyld» anta at alle man ikke kjenner inngående fra før, kan  være en ondsinnet vampyr, som bare  er til for å gjøre virkeligheten så plagsom og slitsom for stakkars lille meg, som mulig. —Hulk, snufs!

Selv gidder jeg ikke lenger å selvmedlide. Jeg oppfatter det faktisk som selvdestruktivt, og ikke så lite dødelig.

Og siden jeg ikke gidder å dø flere ganger på en stund, lar jeg meg i stedet forføre av mine egne  vakre drømmer om hvordan virkeligheten er, og gir meg samtidig anledning til å oppføre  meg slik mot virkeligheten som den selv  til enhver tid befaler at jeg skal. For å oppnå samarbeid; som i sin tur medfører gjensidig trygghets-, frihets- og lykkefølelse.

Betingelsesløs kjærlighet stiller ikke betingelser til virkeligheten som den ikke kan leve opp til, på sin  spesielle måte, der og da. Da blir det plutselig mulig å oppleve Guds betingelsesløse kjærlighet strømme ut fra nettopp alt og alle som forholder seg til deg, på sin  spesielle måte der og da. Da blir det enkelt å planlegge virkeligheten til å slippe å planlegge den. Da går den av seg selv. Da har du eksakt så mye penger du trenger til enhver tid, og ikke noe mere enn dét. Da ser du plutselig hvorfor  alt du opplever skjer; slik at du kan lære av det! —På din  måte.

Og det velger jeg å gjøre òg. Og jeg vet at jeg ikke er alene om det. —Langt der i fra! Jeg vet at jeg er en engel; en budbringer om noe godt. Og jeg vet at alt og alle andre deler av Gud er det samme. Bare jeg gidder  å samarbeide med dem, på deres  premisser, slik at jeg får det jeg ikke tror jeg har krav på, men derimot det jeg unner meg selv fra  nettopp alt og alle som forholder seg til meg på sin  spesielle måte der og da til enhver tid!

Jeg er ett med virkeligheten, og virkeligheten er ett med meg, så lenge vedkommende som forholder seg til meg ikke tillater seg å automatisk være  redd for at jeg skal kunne tillate meg å være  en djevel som bare  er til for å gjøre livet til et motbydelig helvete  for stakkars lille vedkommende her og nå, til enhver tid. For slike mennesker synes jeg det er forferdelig slitsomt å måtte forholde meg til, så lenge jeg kan velge å la være. Så derfor gjør jeg dét i stedet, og ber dem høflig om unnskyldning for alt jeg i deres fantasi måtte ha forbrutt meg mot, og velsigner dem og ønsker dem lykke til med resten av livet sitt på egen  hånd.

Tilhører du gjengen med den «sunne skepsis», kan du la meg være i fred. Da har du ingen ting å hente. For jeg kan bare være meg selv  overfor alt og alle. Lar du deg irritere eller provosere over min spesielle måte å opptre på her, er det hyggelig om du velger deg vekk fra nettstedet mitt, og i stedet besøker andre, som har mer å fare med i forhold til dine  forventninger av hvordan man skal  skrive på et nettsted. —Det er lov!

Jeg ønsker ikke at du plager deg selv med å være på hjemmesiden til et menneske du velger å betrakte som en idiot, uansett  hvem det måtte være du valgte å betrakte som dét. Det angår ikke meg  hva du velger. Valget er som sagt ditt. Jeg kan kun snakke og skrive sant sett ut fra mine  forutsetninger; ikke nødvendigvis dine.  Like lite som du kan være 100% enig med meg i ett og alt sett ut i fra forutsetningene dine.

Vi lever alle hvert vårt liv i Gud. I evigheten, om du vil. Her og nå. Til ethvert øyeblikk vi måtte ønske. Og når jeg sier at vi alle også er evige, er det dette  minnet jeg sikter til: Den kollektive bevissthet. Guds bevissthet om alt og alle i seg selv.

??

2003.01.09: