www.bearcy.com

Åpent brev til Homosexuellt.com og Homofili.com.

Jeg har selv forsøkt såkalt selvmord ved å fryse i hjel på Hardangervidda i 15 kuldegrader og stiv kuling. Jeg var nitten år (og fullstendig uerfaren seksuelt; selv om jeg hadde vært klar over at jeg var håpløst forelsket i den åpenbart heterofile patruljeføreren min siden jeg var femten år, ubevisst siden jeg så ham første gang som trettenåring; like etter at jeg ved en tilfeldighet, helt på egenhånd, hadde oppdaget masturbasjonens gleder). Jeg ble født i begynnelsen av (primo) september i 1962, så dette var i påsken 1982.

Jeg hadde – av ateïstiske og humanistiske foreldre – latt meg oppdra til å tro at når jeg døde – så ville alt bli mørkt og sort og stille – og så ville virkeligheten bare opphøre å eksistere. Det var i det minste hva jeg lengtet etter, etter en oppvekst som mobbeoffer og fire år som skaphomse (svensk: skåpbög) eller som jeg selv følte det: Agent 007 – firogtyve timer i døgnet, tre hundre og femogseksti dager i året. Ingen å snakke med. Ingen å betro meg til. Ingen å søke trøst hos.

Heldigvis tok jeg grundig feil.

I stedet ble jeg helt våken. Alle sansene ble krystallklare. Jeg svevde ut av kroppen min, snudde meg og så ned på den. Deretter utvidet jeg meg, utvidet jeg meg og utvidet jeg meg i rasende tempo – inntil jeg med ett opplevde meg som «ett med alt og alle i evigheten».

Dette kan kanskje beskrives som å «rase gjennom en tunnel av inntrykk», for så å ende opp i «lyset»; eller i den trygge «innsikten om å se og skjønne alle sammenhenger i alt».

Jeg lot meg ikke møte av noen streng, belærende eller umyndiggjørende engel med sorte eller hvite vinger. Heller ikke (av Bysantens kunstnere, som i glemselens og selvundertrykkelsens tid; år 400 AD, overkjørte forbudet i Skriftens Ord om å lage bilder av noe tilbedelsesidol; eller "gud"; som man også kalte det, og overkjørte all tidligere tilbedt tradisjon ved å følge sin egen – ikke bare mote, men til og med ubrytelige kodetabu – da de mot alles tidligere minner og viderefortellinger – ikke bare beskjegget, men i tillegg også pyntet på det fra før av allment beryktede bleikhudete; i datidens øyne derfor svært lite tiltrekkende utséendet hans med blå øyne og et varmt, imøtekommende, ikke minst tillitvekkende velformet og glatt, glansbildeansikt av) Jesus eller noen personifisert Gud. Men så har jo også jeg en ateïstisk, darwinistisk og naturvitenskapelig oppdragelse, og slettes ingen slik «"ikke-våg-å-stille-spørsmål-ved-vår-spesielle-tolkning-av-selveste-Skriftens-Ords-gud"-barnetro» som den religiøse i trange kår på Vestlandet i Norge ofte snakker om at de har latt seg innprente med gjennom hele oppveksten, og derfor ser helt umotivert i syner og drømmer de måtte unne seg.

På grunnlag av denne spesielle og uventede erfaring, opplever jeg meg nå som en uunnværlig og uatskillelig del av Skaperne av alt som skjer her. Jeg ser at bare jeg selv er ansvarlig for alt jeg – først er klar over at jeg faktisk med min egen hellige frie vilje – velger å oppfatte og tro og derigjennom faktisk skaper fysisk inn i også alle andres virkelighet..

www.bearcy.com

Egne definisjoner på forskjellige måter å oppfatte virkeligheten vår på:

Panteïsme: Innsikten om at Gud = den åndelige summen av alt + alle i evighet, og at vi alle er allmektige og ansvarlige deler av skaperen Gud: At vi alle – gjennom hva vi til enhver tid av de i omgivelsene våre vi oppfatter som autoriteter lar oss forlede til å samarbeide om å tro – skaper den fysiske virkeligheten. Panteïsmen er innsikten om at Gudsbevisstheten Kristus er i oss alle, og at Kristi gjenkomst er når vi alle går i Siddhartha Gotama (Buddha) eller Yeshua ben Yussuff (Jesus Kristus Josefsen) sine fotspor og våkner opp til denne innsikten i oss selv. Da føler vi betingelseløst kjærlig medfølelse med alt og alle andre og velger å betrakte dem og oss alle som likeverdige deler i Gud. Først da blir varig fred mulig å oppnå; slik at vi kan fortsette å behandle hverandre og jorden slik vi opprinnelig kom hit for å gjøre.

Religion: Umyndiggjørende idoltilbedelse av én eller annen form for antikrist: En annen form kan bli funnet. At du velger å begå det overgrep det er å trekke den ansvarlige Gudsbevisstheten ut fra deg selv og alle andre, for videre å leke filmfremviser på kino (svensk: bio) og projisere den over på ett individ i helheten, som videre forventes å inneha all makt over alle andre (hva nå enn dét måtte være for noe rart?). Og videre at du deler opp idolguden din i to motsetninger; Jahvé og Satan. (Kanskje du kan være snill å forklare meg hva «satanisme» er for noe rart? For i det hele tatt å kunne tro på noen slik eksistens, må du jo først være dypt religiøs; enten jøde, kristen eller muslim!) Jahvé skylder du på for alt som går deg godt, og Satan skylder du på for alt som går deg ille. Krig er en naturlig konsekvens av denne virkelighetsoppfatningen. Bare se på overgrepene og forfølgelsen av blant annet homofile som enkelte i egne øyne umyndige slaver av Jahvé fortsatt av idolguden sin gjennom sin tro lar seg forføre til å begå!

Ateïsme: På vei tilbake mot panteïsmen, men ikke helt: At man har innsett at toraen, bibelen og koranen sin gud er altfor begrensende og dømmende til å være tilforlatelig; at den hverken er skapende eller frelsende. Ulempen med ateïsmen, er imidlertid at man her har «kastet barnet ut med badevannet» i og med at man lar seg forføre til å tro at Gud ikke eksisterer, fordi religionene den har utviklet seg fra har vært kjetterske og misbrukt Guds hellige navn.

Problemet til den ateïstiske vitenskapen, er imidlertid at den på grunn av sitt religiøse utspring, hele tiden glemmer at vi har en evig sjel. Den forholder seg derfor kun til arv og miljø. Å skulle skylde på foreldre fordi de har oppdratt homoseksuelle barn, må vel regnes som et utilgivelig overgrep mot foreldrenes medfølgende dårlige samvittighet! Det er sjelen vår som inkarnerer kroppen, og som bestemmer hva vi skal lære i Livets Skole: Hvilken karma (skjebne) vi har skaffet oss fra denne eller også tidligere inkarnasjoner, og som vi i dag gjennomlever for å lære og utvikle oss videre av.

www.bearcy.com

Jeg har etter mye selvransakelse oppdaget at jeg er bifil polyandrist (én dame i trofast og stabilt forhold med flere menn) – og søker derfor å bygge opp et forhold med flere voksne som alle samarbeider om jevnt å fordele oppgaven det er å oppdra ett barn, ved å sørge for å gi det betingelseløst kjærlig oppmerksomhet hele oppveksten, slik at det får anledning til å vokse opp til å bli noe trygt og stort. Og at det derigjennom blir mulig å påvirke flere i befolkningen til å gjøre det samme; slik at vi på lang sikt etterhvert lar oss friste til å samarbeide med resten av verden om å skape «Himmerike på jord» (uten L; himmelen er iskald og har forskjellige farger avhengig av vær, og Himmerike er i tankene og drømmenes rike – her hvor den alltilgivende Gud bor – inne i hver enkelt av oss. ;o) eller hva man kan velge å kalle det. «Verdensfred» er et annet uttrykk som har samme betydning.

—Men da må vi jo nesten begynne med oss selv. ;o)

Selv har jeg ikke tro på noen særlig velsignelse ved den slitsomme «kjernefamilien» til KrF, hvor oppdragelsen ved lov skal begrenses til kun to overarbeidete og utslitte, arbeidende voksne studenter eller lønnsmottakere som derfor ikke eier overskudd til å unne seg hverken tid eller energi til å gi alle de mange barna sine den betingelseløst kjærlige oppmerksomhet alle barn trenger for å kunne unne seg å erverve seg den trygge, snille og tolerante raushet å gi videre til verden når de selv vokser opp, som vår verden faktisk er i desperat behov for akkurat nå; og fortsatt vil ha i flere århundrer fremover. Nettopp fordi den består av så mange ikke tilstrekkelig elskede og derfor hevngjerrige unger som dessverre ikke evner å vokse opp til å bli særlig ansvarlige medskapere av noe som helst, før de dør av den slitsomme selvmedlidenheten sin.

Synes du det virker for strabasiøst å skulle forventes å opptre som en bitteliten medansvarlig del av Himmerike på jord med fred i verden som mål, kan du velge å overlate dette til andre. Men det er jo hyggelig om du unner oss – som føler behov for å gi og utveksle slik kjærlighet til oss selv og hverandre, og derfor ha overskudd til å gi det videre til verden – å gjøre nettopp dette.

—Er du like opptatt som jeg av å lære deg det kjærlige og smertefrie seksuallivet som KrF på grunnlag av Moseloven ikke unner deg – og derfor fullstendig overlater til den perverse og smertekåte pornografien å ta seg av ansvaret for i stedet – les Puleskolen.

—Vil du ha lille meg som medansvarlig samarbeidspartner i å lære deg dette, ta kontakt; eller finn deg én eller flere kjærester som passer bedre for deg å praktisere det med! Ikke forvent at du kan tvinge alle til å leve smertefulle liv, fordi Kirken proklamerer at det skal være slik. Kirken har heldigvis ikke all makt på jord; slik den ønsker: Takket være Guds visdom. ;o)

www.bearcy.com

Jesus kom til jødene «for 2.000 år siden» nettopp for å oppfylle Moseloven, slik at de skulle slippe å fortsette å slå seg på konsekvensene av den; som er særdeles selvundertrykkende og ikke minst dødelige. Dette gjorde han gjennom å forsøke å gå foran med et godt eksempel, ved å bryte alle reglene i den, til fariséerne og det brede laget i befolkningens store forargelse; noe han derfor lot seg dømme til døden for. Årsaken til at han valgte å la seg korsfeste – som var den mest offentlige måten å dø på da – var for å bevise for jødene hvordan døden ikke er noen hindring, så de skulle få anledning til å ta hans eksempel og slippe å la seg skremme til å dø flere ganger; slik at de skulle få overskudd på betingelseløst kjærlig oppmerksomhet å utveksle til hverandre, og gjøre det mulig å medskape fred i verden i stedet for krig.

Nettopp slik som indianerstammen som oppfant piercing også er blitt så kjent for å gjøre, da voksenritualet deres består i å legge seg ned død i tre til fem dager, besøke evigheten og gå på intensivkurs der hos sine forfedre, for så å komme tilbake igjen til livet som ansvarlige voksne individ som skjønner hvorfor og hvordan barna skal oppdras betingelseløst kjærlig oppmerksomt. ;o)

Den maktsyke, politisk undertrykkende og derfor så kjetterske Kirken har da også gjeninnført Moseloven som hellig og ubrytelig for alle som ikke ønsker å «fortjene døden», og misbruker fortsatt Jesus som «tilgiver» av alle de som føler selvdestruktiv dårlig samvittighet fordi de «fortsetter å bryte den»; da noe annet jo selvfølgelig er umulig: Den er nettopp slik konstruert at den ikke skal kunne skape annet enn dårlig samvittighet og skyldfølelse: «—Splitt og hersk»!

Det går jo ikke an å forvente at man skal være utlært i alle dens regler fra fødselen av; slik den legger opp til og forventer. Og siden alle de som føler at de bryter den, av Kirken har latt seg hjernevaske til å tro at de er i besittelse av skyldfølelse å forestille seg virkeligheten gjennom («da må jo også alle andre ha det» – kun i egenskap av oss selv eier vi forutsetningen til å kjenne oss igjen i hverandre), opptrer de for sikkerhets skyld aggressivt og i forsvarsposisjon, som intetanende, skeptiske medskapere av helvete; noe som i siste konsekvens medfører tilsynelatende samarbeid om evig gjensidig undertrykkelse av hverandre og krig i verden.

Moseloven er også den loven som Janteloven opprinnelig er skrevet som en vittig parodi på. Troen vår flytter dessverre fjell i selvdestruktiv retning, all den tid vi av dobbeltmoralen til religion (ordet «religion» betyr «idoltilbedelse av antikrist»; eller «av en avgud utenfor deg selv; slik at vi føler oss uansvarlige som medskapere av virkeligheten») lar oss forføre til å ikke bare pliktskyldigst følge Janteloven, men også sørge for å tvinge alle andre til det samme, gjennom latterliggjøring og utfrysing; eller «mobbing», som dét å følge Janteloven også kalles. ;o)

www.bearcy.com

Det Himmerike på jord som jeg drømmer om, er en verden hvor vi tar Jesus på ordet og ser fullstendig bort fra den umyndiggjørende Moseloven, og i stedet konsentrerer oss om å følge Karmaloven, som sier at vi alle er Guds likeverdige barn; skapt av ånd som ånd og derfor like uunnværlige og uatskillelige deler av skaperen av den fysiske virkeligheten: At vi alle er medansvarlige medskapere av alt vi oppfatter og opplever i virkeligheten omkring oss, og at derfor alt i virkeligheten omkring oss er vårt personlige ansvar å bry oss både med og om.

Når det etterhvert går opp for oss at vi lever evig; at døden ikke er noe å være redd for – nettopp fordi den er en illusjon innført av androïden Jahvé for å splitte oss og derfor gjøre det mulig å herske over oss, kan vi gjenoppta vedlikeholdsoppgaven vi kom til denne planeten for å arbeide med. Da vil vi igjen kunne bestemme over vår egen hellige frie vilje, og leve som barn i 70 år i familier på rundt 60 voksne ansvarlige mennesker som gidder å unne seg å tro at de kan ta vare på seg selv (med frivillig, selvbestemt sex mellom alle de voksne) og som derfor ikke har annet å gi enn betingelseløst kjærlig oppmerksomhet til ett barn – som vi derfor sørger for å skaffe oss overskudd og ikke minst tid til å ta oss av – i en slik barndomsalder, som først da selv bevisst velger å gå over i puberteten som passe modne søttiåringer, og i stedet velger å utvikler oss til å bli ansvarlige medskapere av Himmerike på jord og leve lykkelige til vi blir 3–4.000 år; slik vi fortsatte med til for inntil elleve tusen år siden, da vårt like selvskapte helvetes tidsalder begynte, og vi lot troen vår flytte fjell mot oss selv i stedet, etter diktat av androïden Jahvé (vår bakvendte kulturs skremmende idolgud/antikrist har også mange flere navn – som Jehovah, El, Allah, Satan og nå også Jesus; da Jesus også har latt seg misbruke som denne avgudens éneste gyldige barn av Kirken: Vær redd: Jesus ser deg! Begå selvmord før det er for sent! Du fortjener ikke å leve, du som bare er en jævla homo! – og så videre.). Dessverre tolker ennå i dag den i egne øyne éneherskende kirken historien om til noe helt annet, og fortsetter blindt å følge Moseloven, som Janteloven jo er ment som en vittig parodi på; selv om også denne misforståes og følges blindt i dag av den gemene hop; slik at de kan ha noe tilforlatelig å slå seg på; for å berettige selvmedlidenheten sin, og for å fortsette å kunne undertrykke blant annet homofile som ellers ville opptre som ansvarlige støttekontakter for og medoppdragere av barna deres; slik at de på denne måten sørger for å mangle det overskudd som skal til for å gi barna sine den respekt og den betingelseløst kjærlige oppmerksomhet de fortjener, slik at barna deres forblir like umyndige og derfor også like krigerske og umulige som de selv er, og derfor umulige å leve «evig» i samarbeid med.

Jesus kan ikke frelse deg FOR deg, MOT din hellige frie vilje; FØR du føler deg moden til å gjøre det SELV. Dét er å be om et overgrep som Jesus i såfall ville måtte sone karma for; noe han er altfor intelligent til å utsette seg for, heldigvis; så dét blir du dessverre nødt til å gjøre selv. Jesus har imidlertid gått foran med et godt eksempel ved å frelse seg selv, og han kan derfor vise deg vei når du ber ham om det (slik buddhistene ber Buddha om); selv om kun DIN vei er den éneste rette for å frelse ditt individuelle og derfor spesielle ego fra fordømmelse av andre fordi de ikke er deg og derfor fordømmelse av deg selv.

Det å være homofil oppleves ikke særlig annerledes enn det å være heterofil. Vi har alle evnen til å elske. Det er følelser det er snakk om. Følelser kan ikke måles med den ateïstiske vitenskapens primitive og unyanserte måleïnstrument, som videre kun måler en liten del av det som befinner seg i illusjonen om den tredje dimensjon av tid og rom. Og i vår tid – med trusselen om overbefolkning hengende over oss – er det ikke så lite uansvarlig å skulle forfølge ansvarlige omsorgspersoner som har overskudd til å hjelpe deg gjennom å avlaste deg med barna dine, slik at du kan unne deg overskudd til å kun gi barna dine kjærlig oppmerksomhet, i stedet for utslitt utskjelling, og derigjennom gjøre dine egne barn lykkelige voksne fulle av selvtillit som derfor lykkes i alt de setter seg fore gjennom livene sine!

Og med hvilken grunn? At det «står i den fryktreviderte bibelen»? Som for alle som unner seg evnen til å resonnere tilstrekkelig og tenke klart, åpenbart er – på androïden Jehovah sine perverse premisser – en feiltolkning og forvrengning av alt Jesus forsøkte å formidle?

Sjelen vår befinner seg hele tiden i Himmerike; i tankenes og drømmenes rike. Her finnes ingen oppfattelse av synd eller skyld. Kun tilgivelse og frelse. Husker du ikke drømmene dine om natten, er det DEG det er noe feil med. Ikke drømmene dine. Lar du deg plage av mareritt, betyr dette kun at du lar egoet ditt styre drømmene dine, i stedet for den alltilgivende sjelen din.

www.bearcy.com

Jeg hadde selv en god barndom, med en kjærlig far og mor; selv om jeg lot meg utsette for mobbing på skolen. Dét kan jeg ikke skylde på dem for. Jeg kan ikke sette meg opp på min høye hest og dømme foreldrene mine for hvordan den evige sjelen min har bestemt at livet mitt skulle være. Min sjel er min individuelle del av skaperen av universet; den du av bibelen velger å la deg forføre til å forestille deg at du trekker ut av deg selv og alt og alle, og videre projiserer over på noen få individ i helheten, nemlig androïdene Jahvé, Jehóvah, El eller Allah. I følge min spesielle virkelighetsoppfatning er dette kjettersk å gjøre mot deg selv og alt og alle – eller mot alle ansvarlige deler av skaperen Gud – som jeg velger å betrakte oss alle som. Gjennom din tro umyndiggjør du oss alle, slik at vi blir omgjort til uansvarlige offere under en despot av en idolgud – en antikrist er hva du tilber – i form av en gullskimrende robot ved navn Jahvé som du lar bestemme alt FOR deg. Hvor lenge skal denne despot av en diktator få ødelegge planeten vår ved din hjelp?

Gud – som er ånd og tankesjel – har skapt oss alle i sitt billede som nettopp dét. Hverken som mann eller kvinne, plante eller dyr skaper Gud oss. Dét er det VI som gjør gjennom hva vi til enhver tid velger å TRO:

Troen vår flytter imidlertid som regel fjell i selvdestruktiv retning all den tid vi velger å la oss forføre til å følge Janteloven. Det er vår tro vi alle bruker når vi skaper våre liv. Gud = mangfold. Velger du å begrense Gud ved å bestemme hvordan (svensk: hur) vi alle skal føle for å tekkes ditt paranoïde ego, opptrer du som en imperialistisk diktator og begår en stor synd du i siste instans av din evige sjel lar deg tvinge til å sone karma for. Det du velger å kalle fordømmelse (kanskje lar du deg av din evige sjel tvinge til å inkarnere som forfulgt homofil – eller enda verre pedofil – i din neste inkarnasjon?). Men fordømmelse er av egoet (den delen av deg som evner å føle tvil og frykt) og kan aldri vare lengre enn egoet selv. Egoet ditt opphører å eksistere når du tror at du dør. Kun betingelseløst kjærlig oppmerksomhet er evig i Gud. Evigheten er det du kommer tilbake til når du forlater egoet ditt gjennom det du kaller døden; eller atskillelsen fra legemet i illusjonen om den tredje dimensjon av tid og rom.

Gjennom Kristi gjenkomst oppnår vi alle evnen til å slutte å dø flere ganger; da gjør vi som Buddha og Kristus, og tenker med oss kroppene våre inn i tankene og drømmenes rike; for så å kunne tenke oss tilbake til den fysiske virkeligheten igjen – hvor som helst – når som helst, som hva- eller hvem som helst! Eller kanskje bare tyve meter til venstre; slik at vi unngår steinraset og kan fortsette å være til for alle og på denne måten fortsette å tjene Gud (i form av alt og alle andre) som oss selv? :o)

—Lurer du på hvorfor Jesus ikke har gjort seg tilkjenne for oss alle ennå? Tror du det er morsomt å skulle la seg utsette for massetilbedelse av i egne øyne uansvarlige idioter? :o)

Vi gir alle mer eller mindre automatisk igjen med samme mynt når vi er uforberedt: Vær snill å gi meg igjen på en også for DEG OK måte! Krig er det egoet ditt som skaper, i og med at det tror det er atskilt fra Gud. Fred skaper sjelen din som er ett med Gud.

Som en uunnværlig, uatskillelig og ansvarlig likeverdig del av skaperen Gud, velsigner jeg deg, og håper at du velger å våkne opp fra fordømmelsen din av følelseslivet mitt snart! Betingelseløst kjærlig oppmerksomhet er alt jeg har å gi; for dét er alt jeg ønsker å motta. :o)

Klem fra/kram från BearCY.

www.bearcy.com

e-postadressene mine er: bfj@bearcy.com eller bearcy@bearcy.com. Besøksadressen min og tlfnr finner du her. BearCY's Site Nettstedet mitt. —Av alle følelser jeg gir til hvem som helst (/deg?), får jeg automatisk (/må jeg automatisk gjennomlide?) tifold igjen av eksakt den samme følelsen, fra alt og alle andre som forholder seg til meg på sin individuelle måte igjen; uansett hvilken følelse vedkommende (/du?) oppfatter (/misforstår det til?) at jeg i utgangspunktet gir. Hva vil du helst gi/ha? (Enkelt manipulerbar karma – lev et lykkelig liv; det er ditt!) —Takk for at du er til også for meg; og takk for at jeg får være til også for deg! J Bear Cattlisle YAWNERSON. Vær snill å manuelt fjerne understreken _ foran svaradressen min, som med hensikt er innlagt for å hindre robot-idioter å terrorisere meg med slitsom søppelpost i form av «fristende tilbud» jeg allikevel ikke kan ta meg råd til. :o)

www.bearcy.com

Visit BearCY's HomoSite; Pantheïsm+GayLib. & Why You shall NOT worship any Gods but You!

OnLiner!