Lykkeliten

             C             D/e  Dm  Dm7
Da Lykkeliten kom til ver - den

               G          G7     C  Cmaj7
var alle him'lens stjerner tent

               Am    C      D/e  Dm Dm7
De blinket lykke til på fer - den

             G     Gmaj7 G7 C /G
som til en gammel, god bekjent

                 G      G7      C -Cmaj7-C7
Og sommernatten var så stille

             F               E G7
men både trær og blomster så:

                 C            D/e   Dm Dm7
De stod og hvisket om den lil - le

              G   Gmaj7 G7  C-F-C
som i sin lyse vug - ge lå.

(1. vers gjentatt:
Da Lykkeliten kom til verden, var alle him'lens stjerner tent
De blinket lykke til på ferden, som til en gammel, god bekjent
Og sommernatten var så stille, men både trær og blomster så:
De stod og hvisket om den lille, som i sin lyse vugge lå.)

Slik kom da lille Lykkeliten til ett av verdens minste land
Og skjønt han va'kke store biten, så var han dog en liten mann
Han hadde mørkebrune øyne, og håret var så sort som kull
Han lå og skrek det første døgnet, men han har store smilehull.

Han har så sterke, faste never, og slike silkebløte kinn
Og i en silkeseng han lever, der har han også ranglen sin
Det er hans verden nu så lenge, det aller første år han har
Og han vil ingen større trenge, før han det første skrittet tar.

Til livets ære skjer et under, i alle land, hver dag som går
Ja, i et verk av ti sekunder, som menn'skehetens klokke slår
Men ingen vet, og ingen kjenner, den veg ditt lille barn skal gå
Og ingen vet hva skjebnen sender, av lyse dage, og av grå.

Men Lykkeliten kom til verden, og da var alle stjerner tent
Det lovet godt for fremtidsferden: —Det var et tegn av him'len sent!
Og sommernatten var så stille, men både trær og blomster så:
De stod og hvisket om den lille, som i sin lyse vugge lå.

 Skrevet av Lyktemannen (Claus Frimann Dahl Clasen (1894-1970)) i 1943, Lyktemannen var i egen person stort sett den underholdningen barna i Norge hadde foran krystallapparatene (primitiv radio) i nitten-tyve-, tredve-, førti- og femtiårene.
Visen omhandler en norsk sigøynerunge.
Skrevet som en protest mot Adolf Hitlers
noe merkelige menneskesyn.