«Pedofili»?

www.bearcy.com
Dette dokument er basert på et brev sendt i år 2000 til en overordnet kollega og venn for å dementere ryktene som var satt ut om meg at jeg skulle være «pedofil» fordi jeg tillot meg å respektere barna blant kundene sine grenser, slik at de skulle få anledning til å respektere mine; nemlig Befordringsvedtektene. Originaldokumentet har jeg hjemme i utskrevet form, samt på DVD-ROM-backup. Jeg forandrer alle dokument på hjemmesiden min, ettersom jeg finner dem utdatert, og derfor ugyldige. Hjemmesiden min kan derfor betraktes som et bilde på min modenhet, og hvordan jeg utvikler tankene mine til enhver tid. Jeg regner ikke med at hjemmesiden min vil si det samme om fem år som den sier i dag. Jeg regner derimot med at ettersom jeg lærer og skjønner mer, vil hjemmesiden min gjenspeile denne forandringen…
Klikk for stort bilde
Jeg må bare innrømme at jeg dessverre ikke er ferdig utlært engel fra fødselen av, men at jeg er et menneske i utvikling, og at jeg hele tiden reviderer min oppfattelse av hvem jeg er og hvordan jeg ønsker å leve livet mitt, ettersom jeg skaffer meg ny erfaring å styre ut fra og  bygge videre på. At jeg blir bedre, snillere og mer omtenksom i morgen enn jeg var i går, for å formulere meg mer korrekt. Og siden hjemmesiden min gjenspeiler hvem jeg i øyeblikket føler meg som, reviderer jeg dokumentene her, for å svare til det jeg føler er sant i øyeblikket. :o)

www.bearcy.com

Rykter om «pedofili» og andre utfordringer…

Dessverre ble dette noe langt. Jeg har fjernet en del, men klarer ikke å få det kortere enn tre sider, uten at det blir vanskelig å beholde sammenhengen i det jeg forsøker å formidle. Derfor får du eventuelt vente med å lese det til du kan unne deg tid.

Moren min har alltid visst at det var noe «spesielt» med meg. Men ikke hva, før jeg lot meg diagnostisere i 1993 på Ullevål sykehus med Klinefelters syndrom. Hun er psykiater, og studerte medisin på samme kullet som Gro Harlem Brundtland; noe jeg har fått høre gjennom hele oppveksten. Spesialfeltet hennes er behandling av seksuelt misbrukte barn og -overgripere. Så dette har jeg også lært grundig hva handler om; gjennom hele oppveksten. Derfor synes jeg ryktet om at jeg skulle være pedofil er spesielt morsomt :o). Ja, jeg er glad i barn. Jeg respekterer dem betingelseløst. Og derfor respekterer også de meg tilsvarende. Men siden det ikke er normalt på vår arbeidsplass at man kan få med seg en hel taggegjeng til å hjelpe seg å rydde toget for søppel; er det jo lett å anta at det må ligge noe «muffens» bak det hele. Kun i egenskap av oss selv har vi jo anledning til å kjenne oss igjen i våre omgivelser; og da kan man jo velge å projisere det om til hva som helst.

Fra jeg var femten til jeg var nitten år, var jeg skaphomse. Da følte jeg meg som en agent 007 – 24 timer i døgnet, 365 dager i året, i fire år. Jeg hadde ingen å betro meg til, og for å dekke over tomrommet jeg følte inni meg, stjal jeg fra alt og alle. Jeg følte meg jo som en såpass god skuespiller at jeg kunne finne på hva som helst, uten at det ville få noen konsekvenser for meg. Tilslutt orket jeg ikke skuespillet mer, og frøs i hjel på Hardangervidda i påsken 1982, i femten kuldegrader og stiv kuling. Med vilje. Jeg trodde nemlig at når jeg døde, så ville alt bli mørkt og sort og stille, og så ville virkeligheten bare opphøre å eksistere; det var i hvertfall hva jeg lengtet etter; så utkjørt som jeg følte meg.

Imidlertid opplevde jeg å bli fullstendig paralysert av sjokkopplevelsen det var å komme ut av kroppen min, hvorpå jeg utvidet og utvidet meg, inntil jeg opplevde meg som ett med hele Universet; det var som å reise i stor fart gjennom en «tunnel av inntrykk» (jeg så ingen fysisk tunnel; det er bare det nærmeste jeg kan komme en beskrivelse av opplevelsen). Til slutt opplevde jeg meg som ett med alt og alle; Lyset eller «Gud», om du vil. Jeg skjønte alle sammenhenger og husket plutselig hvem jeg i virkeligheten er, og hvorfor jeg egentlig velger å inkarnere denne kroppen. Da husket jeg også meg selv i evigheten; at jeg også er evig. Jeg måtte selv gjenopplive den stivfrosne kroppen min; omtrent slik som Jesus gjorde i sin tid, og følte meg enormt stolt av meg selv etterpå; selv om jeg da ikke følte at jeg kjente noen jeg følte jeg kunne betro meg om det til. :o)

Siden den gang har jeg gjort alt jeg kan for å bryte den (full-/selv-) destruktive Janteloven. Og siden jeg vet hvor jævlig det er å gå rundt og bære på en hemmelighet som du ikke kan betro til noen, så har jeg ingen problem med å forstå hvordan et barn må føle det, etter at det allerede har hatt sex med en voksen. Tillater barnet seg å fortelle om det til noen andre, risikerer han/hun å miste tilgangen til «overgriperen»; eller den som lot seg forføre til sex av og med barnet. Jeg har selv latt meg spørre i all fortrolighet av svært mange barn med jevne mellomrom gjennom hele livet fra jeg var 17 år og frem til i dag om jeg har lyst til å «pule dem». Det har vært enormt traumatisk for meg å forholde meg til, for jeg har i lang tid ikke turt å si annet enn et fryktsomt «nei». Og jeg har ikke følt meg moden nok til å kunne gi noe forståelig uttrykk for noen tilforlatelig grunn til det negative svaret. Og skuffelsen som lyser ut av de sviktede barnas øyne etterpå har vært umulig å glemme for meg i ettertid, og har gitt meg søvnløse netter i årevis etterpå; basert på et uendelig samvittighetsnag over at jeg ikke valgte å bry meg i tilstrekkelig grad for å bli kjent med barnet nok til å i det minste kunne sende en bekymringsmelding om vedkommende til barnevernet; eller be onkel- og tante politi om å gjøre det for meg. Så neste gang jeg får et slikt fortrolig spørsmål, har jeg derfor bestemt meg for å svare såpass grundig og omfattende, at barnet skal slippe å føle noe umiddelbart behov for å stille noen slike spørsmål flere ganger – også til andre enn jeg – som kanskje ikke tillater seg å betrakte seg selv som like våkne; og som derfor vil kunne la seg forføre til å gi barnet en slitsom hemmelighet det vil kunne oppleves som ulykkesskapende for barnet å forholde seg til i oppveksten:

«—Har du lyst til å pule meg?»

«—Nei, jeg kan bare gjøre ting sammen med deg som du kan fortelle til hvem som helst, uten at de lar seg skremme av meg av den grunn. Du skjønner at her i dette landet er det noen voksne som har hatt det svært vondt i sin barndom, og de har fått det for seg at alle mennesker på bunnen er noen onde vesener som bare vil dem ondt. Noen av dem har vært utsatt for smertefulle overgrep, hvor de enten er blitt jult opp, har fått for lite mat eller blitt pult av fedrene sine, kanskje også av eldre eller yngre søsken eller av naboer de har besøkt i løpet av hele barndommen sin. Og noen få av disse igjen har klart å vende seg til smerten, slik at de har lært seg å nyte den. Og derfor tror de at det må være slik for alt og alle andre òg. Og at det derfor må være tillatt for dem å lære alle barn de møter på sin vei som voksne, og som de får for seg selv, også å nyte smerte.

De som har latt seg lære opp til å nyte smerte på denne måten, tror faktisk at de gjør en god ting, når de lærer barn de møter å nyte smerte, slik de klarer. For da tror de at de lærer opp barna til å slippe å lide når de opplever smerte, for hele resten av livene sine.

Men de fleste av oss som lever i dette landet, velger å tro at det er mer nyttig å ikke lære seg å like smerte, og at du blir ødelagt, dersom du lærer å nyte den.

Derfor har vi laget lover her i landet vårt, som skal beskytte så mange barn som mulig mot voksne som begår smertefulle overgrep mot dem. Disse lovene er svært strenge, og gir lange fengselsstraffer for alle voksne som tillater seg å pule barn som ikke er myndige; eller som ikke ennå har fylt atten år. Har du fylt seksten år, kan riktignok foreldrene dine gi sin tillatelse og godkjenne forholdet, slik at det ikke blir straffbart. Men hvis foreldrene dine ikke gir sin godkjennelse, er det fortsatt straffbart inntil du er atten år og myndig; og derfor har rett til å bestemme over seg selv. Men du er jo ennå under seksten år: Så hvis jeg puler deg, vil jeg forplikte meg til å tilbringe minst to år i fengsel! Og hvis du synes det er så deilig å pule at du maser om at vi skal gjøre det flere ganger, vil jeg kunne oppnå å sitte maksimum fem år i fengsel hvis du er over fjorten år, og maksimum ti år hvis du er under fjorten år. Hvis du synes det er ekkelt eller ubehagelig; at det gjør vondt å pule og derfor lar deg skremme av meg som følge av dét, er det mulig at jeg må sitte i fengsel i opp til femten år hvis du er over fjorten år og opp til én og tyve år hvis du er under fjorten år. Så da vil du miste meg i minst to år, uansett hvordan det oppleves av deg. Og ikke bare du, men også alle andre som også er glade i meg.»

«—Men jeg lover å ikke si det til noen!»

«—Hverken du eller jeg kan garantere at ikke jeg én eller annen gang i fremtiden kan finne på å si eller gjøre noe overfor deg eller andre, som du vil kunne velge å la deg såre av, slik at du da føler behov for å fortelle om det til noen. Og da er jeg like langt! Og jeg har ikke lyst til å gi deg noen slik hemmelighet; jeg har selv måttet bære på en hemmelighet gjennom hele oppveksten, og for meg så endte det med at jeg forsøkte å ta livet av meg.

Og siden jeg ønsker at du skal føle deg trygg og fri innenfor alle lover og regler som gjelder når du blir voksen selv, kan ikke jeg gå hen og bryte dem sammen med deg? Dét gir jo ingen mening! Vi er jo alle hverandres rollemodeller, og dét må jeg ta på alvor, hvis du skal føle respekt for meg i fremtiden, når du vokser opp og skjønner hva dette handler om!

—Men vi er jo intelligente mennesker begge to; så vi kan sikkert finne på mange andre ting å gjøre sammen som ikke er forbudt! :o) —Og du kan få så mange klemmer du bare vil! For jeg er glad i deg; det veit du at jeg er! :o) —Her har du visittkortet mitt. Om du vil, kan du ringe meg hvis du føler behov for å prate med meg; eller kanskje be mamma eller pappa om å ringe meg, slik at vi alle kan finne på noe morsomt sammen. For da stiller jeg opp. OK?»

—Og så kan alt og alle andre omkringsittende overhørende mennesker få lov til å tro eller mene akkurat hva de selv lyster. Uten at jeg vil føle noen grunn til å bekymre meg over dét. Om barnet tar kontakt, har jeg mine tvil. Men da har jeg i det minste fått svart det med tilstrekkelig respekt til at det forhåpentlig ikke vil velge å la seg såre av meg eller føle seg misforstått; og dét er jo liksom hensikten. :o)

Hadde det ikke vært vedtatt noen slike lover mot å ha seksuell omgang med mindreårige barn, ville jeg fortsatt ha latt meg binde av Karmaloven til ikke å la meg straffeforfølge mot en annen ansvarlig (menneske/hva som helst) uunnværlig og uatskillelig del av skaperen Gud av noe som jeg ønsker å slippe å måtte gjennomlide konsekvensene av selv; fra alt og alle andre (mennesker/hva som helst) uunnværlige og uatskillelige deler av skaperen Gud som forholder seg til meg på sin spesielt plagsomme måte igjen. ;o)

Jeg har store vansker med å se at en slik samtale/monolog noen gang vil kunne ta slutt. Jeg ser derimot at den vil fortsette og gå over i andre former, og alltid være en del av et forhold mellom meg og andre mennesker; uavhengig av hvilken alder eller modningsgrad de for øyeblikket befinner seg i. :o)

Jeg har en egen tone overfor de som velger å føle tillit overfor meg (alle de som ikke lar seg skremme av sine egne perverse fantasier om de av oss som tillater oss å stråle ut selvtillit, til å utsette meg for fryktenergiangrep), som virker svært tillitvekkende. Jeg oppfatter nemlig ikke noen mennesker som «potensielt farlige» (siden jeg ikke føler meg som mulig farlig for noen selv; vi er jo alle imperialister rent følelsesmessig!); derfor lar jeg meg ikke skremme av tanken på å «dumme meg ut». Dette fordi jeg opplever meg selv som en uunnværlig og uatskillelig (ansvarlig) del av Gud; etter den såkalte nær døden; eller kanskje vi heller skulle kalle den evighetsopplevelsen jeg hadde da jeg var nitten år. Og siden vi kun i egenskap av oss selv eier anledning til å kjenne oss igjen i hvem som helst, har jeg ingen forutsetning til å oppfatte noe eller noen andre som annet enn like ansvarlige deler av Gud, de heller, som seg, sin spesielle måte. Jeg oppfatter oss alle som ett, rent åndelig sett. Sagt på en annen måte, så ser jeg det slik at den åndelige delen av auraen vår dekker hele det fysiske Univers. Og ettersom jeg setter inn store ressurser på å øve meg opp i å vekke meg selv rent åndelig; slik at jeg skal bli flinkere til å styre unna dødsulykker (bli flinkere i å lytte til intuïsjonen min), blir jeg bare mer og mer våken for alt og alle omkring meg. Og jeg er ikke alene om det; heller ikke blant togførerne i AS Oslo Sporveier! —Like tiltrekker like; så dét vet jeg er sant.

Derfor kan jeg også tillate meg å flørte med ungdomsgjenger som er i det humøret. Uten at jeg føler noe behov for å la det gå lenger enn til flørten. Og dette skjønner ungene intuïtivt. Og siden jeg har for vane å arrestere unger som bruker «jævla homo» som skjellsord, ved å fortelle dem at jeg er homse selv, og videre forklare for dem at ting de sier på den måten kan virke svært sårende på vilt fremmede, tilfeldig forbipasserende, og derfor heller be dem om å bruke ord som «jævla drittsekk» eller «forpulte jævel» i stedet; for det er det ingen som kjenner seg igjen som. Og siden svært mange barn på T-banen derfor allerede vet at jeg er homse, er ofte dét spennende nok i seg selv. Da føler de ikke noe behov for å bråke med meg for å få min oppmerksomhet. For den har de uansett. Og i positiv forstand. Jeg tillater meg å vise at jeg er svært glad i alt og alle; også i barn.

Jeg behandler for eksempel alle som ikke betaler for seg med like stor respekt som om de er barn under fire år. Det være seg sprøytenarkomane eller fylliker. Hos meg er de alle velkomne. Jeg ønsker at de skal føle seg trygge og fri ombord hos meg at de intuïtivt behandler både meg og de øvrige kundene med den samme respekt som jeg gir dem; at de ikke røyker i toget eller skjeller ut folk. For det gjør de når de føler seg uønsket eller tråkket på. Og i praksis fungerer det alltid. Derfor opplever jeg ikke bråk på banen lenger. Billettkontroll tar Servicepatruljen seg av. Det er ikke min jobb, så lenge folk oppfører seg ordentlig. Jeg er svært autoritær i forhold til sikkerheten og alle regler som gjelder, og forklarer dem i detalj for folk som ved å bryte dem, viser at de trenger spesiell oppmerksomhet; og misbruker derfor ikke «makten» min. Derfor respekterer de meg.

Årsaken til at jeg ikke gidder å lyve, er at da må jeg gå rundt å huskealt jeg har løyet om, samt til hvem, for ikke å risikere å dumme meg ut. Og det er altfor slitsomt og energikrevende for meg. Dette betyr ikke at jeg for enhver pris utbasunere min meget spesielle sannhet om alt og alle i enhver upassende sammenheng (spre rykter). Jeg kan godt opptre diskret. Det har jeg lang trening i; fra skaphomsetilværelsen min. Og siden jeg av egen erfaring tidligere i livet mitt vet hvor vanskelig det kan være å lure på ting og ikke tørre å spørre, i tilfelle noen skulle finne på å se på dem som dumme; for så å la seg skremme av ting de ikke vet fra før, så er jeg svært nøye med å sørge for at folk slipper å lure når jeg befordrer dem. Da får de vite alt som skjer, samt hvorfor. Det er dette jeg nyter den aller største respekten for, blant kundene mine.

Dessverre har jeg imidlertid opptil flere kolleger som ikke tillater seg å tenke like langt som jeg velger å gjøre. Så når jeg forteller ting over høyttalerne som de vet fra før, velger de ikke å se seg rundt for å finne ut hvordan de øvrige kundene puster lettet ut og slutter å bekymre seg for trafikkstans. Da lar de seg i stedet bare irritere grenseløst over at jeg våger å fortelle dem uvesentligheter som de vet fra før. Og så opplever vi av og til at de «rettmessig hevner seg» ved å rapportere om denne umulige togføreren som tror han er noe. For dét er jo ikke lov å tro i deres øyne: På seg selv kjenner man jo andre.

Men det er heldigvis ikke alle kollegene mine som tenker slik. De aller fleste kommer til meg og forteller at de bruker meg som en av sine mange rollemodeller; likesom jeg bruker dem. Og disse ber meg om å «stå på og fortsette å gjøre en glimrende jobb», som de kaller det. Og komplimenter er jo alltid deilig å få. Spesielt når de kommer fra eksperter som vet hva de snakker om :o). Jeg er klar over at jeg er godt likt blant kollegene mine. Også blant de som forsøker å «hate» meg fordi de ikke klarer å elske seg selv så høyt som jeg synes at de fortjener :o). For jeg elsker dem alle betingelseløst. Og det vet de at jeg gjør; for jeg forteller det til dem. Men folk som har problemer med å sette tilstrekkelig pris på seg selv til at de klarer å sette pris på hvem som helst, eier jo ikke evne til å sette pris på noen så lenge vi velger å bryte deres hellige og elskede Jantelov. —Tillat dem dét; uten å la deg diktere av dem til å lide med dem i deres selvvalgte og selvskapte helvete! Det velger nemlig jeg å tillate dem :o). Det er nemlig deres liv, og derfor deres frie vilje å få lov til å unne seg; og i mine øyne er deres hellige frie vilje en uatskillelig del av Guds vilje for dem.

Det er dette som kalles å ha medfølelse. Da bevarer du oversikten over livet ditt og din egen kjærlighet til deg selv og til dine omgivelser, og klarer således å hjelpe de som lider til å få det bedre med seg selv. Tillater du deg i stedet å la deg forføre av dem til å ha medlidenhet med dem, lar du deg diktere av dem til å føle slik de gjør, og da mister du oversikten, slik at du i stedet velger å være med på å skape et helvete for deg selv og alt og alle du omgir deg med. Da følger du Janteloven.

Slik dannelse (sivilisert opptreden) er vesentlig å skaffe seg, dersom du skal kunne forvente andre menneskers respekt og samarbeid, og ikke minst overleve økonomisk og helsemessig i kollektivtrafikken. Det er derfor det heter seg at «en bussjåfør, det er en mann med godt humør». Derfor velger jeg å unne meg å tenke så langt. —Jeg håper at du unner deg det òg. Og at vi kan være med på å unne alle å sette pris på seg selv, som ønsker det etter hvert. For slikt smitter; så vi blir bare flere…

—Jeg forsøker ikke å påstå at jeg anser meg selv å være perfekt; enn si mere verd enn alt og alle andre. Vi må skille mellom verdi og vilje; vi er alle like mye verd; men vi har forskjellig utgangspunkt, forskjellige interesser og derfor forskjellig vilje til hva velger å lære. Det du eksellerer i, interesserer kanskje ikke meg; og omvendt :o). Det er imidlertid målet mitt å hele tiden utvikle meg og utfordre meg selv til bli bedre enn jeg er i det jeg tar meg betalt for å gjøre. Yrkesstolthet kaller de det. Og dette er jeg heldigvis ikke alene om å føle i Banedivisjonen, Gud skje lov!

Selv om noen dessverre ennå velger å tro at de kan tvinge alt og alle andre til å stå på stedet hvil for å opprettholde Status Quo; slik at jobben vår forblir like kjedelig, slitsom og umulig for alle oss andre òg. —Ikke bare for dem; slik at de slipper å føle at de «skiller seg ut». Jeg er imidlertid uenig i at kundene våre skal måtte betale prisen for dette i form av lidelse. For alle gir vi tilbake i samme mynt; uansett hva vi får – såfremt vi ikke unner oss den stolthet vi trenger til å klare å beholde fokus i senter slik at vi greier å være oss selv, åkke som. Derfor velger jeg å fortsette å utfordre Janteloven. Jeg håper at du etterhvert klarer å tilgi meg min hensynsløse tankeløshet. :o) For jeg er også en medskaper av verden; ingen kan skape verden alene. Og det kreves både samarbeidsvilje, pågangsmot, konsentrasjon og viljestyrke til å skape lønnsom fred for alle…

Er du mindreårig og leser dette (har du ennå ikke fylt 18 år, og ikke ennå er myndig, og derfor ikke kan ha lappen og kjøre bil, og kan kjøpe vin og øl og drikke deg full; akkurat som om dette samtidig skulle gi den en lisens til å drepe og havne i fengsel; noe du forplikter deg til, allerede fra fylte femten år), kan du gjerne fortsette…

Er du fylt seksten år, og har foreldre som sender meg en bekreftelse på at alt vi kan finne på å gjøre sammen er greit for dem, fordi de føler seg trygge på meg; men kanskje allikevel kan velge å ha lyst til å møte meg noen ganger først?, kan du også lese videre; jeg lar meg ikke skremme av slikt. ;o)

Å være ærlig er for meg en dyd, da det hjelper meg å holde orden på erfaringene mine, slik at jeg slipper å slå meg på dem inn i fremtiden, samtidig som det hjelper meg å slippe å styre inn i erfaringer som vil kunne koste en god del mer enn de i øyeblikket smaker, til enhver tid. Jeg lar meg ikke blinde av det som har skjedd, til å anta at det aldri kan skje meg ved en senere anledning slik jeg hadde håpet at det ville; hvis det hadde skjedd. Virkeligheten bygges av hva vi tenker. Ikke motsatt. Når jeg tenker at virkeligheten er slik og slik, og glemmer at virkeligheten også da tilhører alt og alle andre, begår jeg overgrep mot virkeligheten, og derfor også mot meg selv. For alle ubehagelige følelser jeg gir til deg, må jeg selv også gjennomlide – i tillegg fra alt og alle andre, likeledes som at alle gode følelser jeg gir til deg, vil du også reflektere – i tillegg til alt og alle andre, som også forholder seg til meg, på sin spesielle måte, igjen. ;o)

Er du ikke ennå fylt atten år, kan vi derfor bare forholde oss til hverandre enten via Internet – eller sosialt i det offentlige rom – sammen med andre du kjenner; eller familien. Og ikke alene under fire øyne. Da er ikke du myndig til å gi meg en slik invitasjon. Og jeg vil være strafferettsskyldig ansvarlig dersom jeg tillater meg å gi eller takke ja til en slik invitasjon til eller fra deg. Uavhengig av grunn. Hvis jeg ønsker å føle meg ansvarlig nok overfor alle som er glade i meg til å slippe å sone fengsel.

Da kan du bare ta kontakt med meg her, og at jeg vil forvente at du eventuelt venter med å ta kontakt med meg for noe mer fysisk inntil du enten har fylt seksten år og har foreldrene dine sin velsignelse å ta med på veien, eller har fylt atten år og er myndigrettsansvarlig i forhold til deg selv og kroppen din, slik at du kan slippe å utsette meg for ubehag i form av bråk med andre mennesker som ikke du kjenner, og som heller ikke kjenner deg. ;o)

Newsgroups: no.general
Subject: Re: Kripos brukte barneporno for å få mer penger
From: jgaa@jgaa.com.invalid (Jarle Aase)
References: <92876821Ejgaa@213.131.157.161>
<4n%f9.17145$0p1.313663@news2.ulv.nextra.no>
Organization: Jgaa's Internet
Message-ID: <92888EE1Bjgaa@213.131.157.161>
User-Agent: Xnews/03.04.11
NNTP-Posting-Host: 80.239.13.178
X-Original-NNTP-Posting-Host: 80.239.13.178
Date: 13 Sep 2002 12:24:16 +0100
X-Trace: news.wineasy.se 1031916256 80.239.13.178
(13 Sep 2002 12:24:16 +0100)
Lines: 83
X-Complaints-To: abuse@songnetworks.se:

BT (Bergens Tidene) har en pussig vinkling på denne nyheten. De trekker frem at det i en intern faks, skrives om «det glade budskap»; om at de har avslørt 160 pedofile som har lastet ned diverse ulovlig materiale fra nettet. Faksen sier ikke at det er «gledelig at disse folkene har gjort dette», men at det er «gledelig at de har blitt avslørt». De ønsker jo å bekjempe fenomenet.

Vel, de 160 personene det her er snakk om, deltok ikke i noen barnepornoring (slik tabloidene har prøvd å tolke det om til). De benyttet derimot én eller flere av ca. 5000 pornosteder på nettet (hvorav bare 2; ett i Russland og ett i Indonesia, tilbød bilder av modeller under 18 år), og betalte for tjenesten via en tjener i USA. Eierne av betalingstjenesten i USA ble raidet av FBI, og tiltalt og senere dømt for konspirasjon (eller noe i den dur), for distribusjon av barneporno. Firmaet har aldri; og er heller aldri mistenkt for å ha distribuert barneporno. (Det er dette firmaet som i norske medier omtales som «USAs største barnepornonettsted»).

Dette betalingsfirmaet (eller AVS; Age Verification Service, som de kalles – er egentlig ment å holde barn unna porno) hadde omtrent 250.000 kunder. Disse kundene – som altså benyttet 5000 pornotjenere; hvorav to som hadde modeller under 18 år – ble nå kontaktet av FBI og tilbudt barneporno – en operasjon som varte i to år. De som lot seg friste til å finne ut hva dette egentlig dreide seg om, er det nå altså som blir tauet inn; slik at Kripos kan «vise hvor flinke de er».

Det meste av «informasjonen» rundt denne aksjonen er misvisende eller direkte feil – og vi snakker i realiteten om en aksjon satt i verk i Norge som direkte følge av et grovt justismord i USA. «Det Glade Budskap» som Kripos fryder seg over, er at to mennesker fikk livene sine fullstendig ødelagt, fordi to av 5000 kunder gjorde noe ulovlig etter amerikansk lov (!). Firmaene det her er snakk om, opererte ikke i USA, og aldersgrensen for pornografi er ikke den samme i Russland som den er i USA. Det er godt mulig at den russiske tjeneren opererte innenfor Russisk lov – men dette vet jeg ikke sikkert. Sikkert er det imidlertid at aldersgrensen for erotisk pornografi på dette tidspunkt lå på 16 år i Norge; slik at lovlige norske mykpornosteder ville bli klassifisert som barnepornosteder i USA. Etter å ha igangsatt denne galskapen, sender FBI ut reklame for barneporno til de 250.000 pornokundene i to år. Det ville være ganske rart om ikke en del av disse som stadig mottok slik reklame falt for fristelsen til å finne ut hva dette egentlig dreide seg om og  se på varene.

Jeg tviler på om denne typen provokasjoner er tillatt i følge norsk lov. Er den ulovlig, kan påtalemyndigheten risikere å gå på en virkelig blemme.

Det sies at fem av de 160 arresterte i Norge, har produsert barneporno. Det skal bli interessant å se om denne produksjonen begynte før eller etter at personene ble utsatt for en to års, profesjonell markedsføringskampanje for barneporno.

Dersom du fortsatt ikke skjønner hva dette handler om:

—Det er ikke avslørt noen barnepornoring i USA.

—De eneste vi med sikkerhet vet har markedsført barneporno (og ikke bare bilder av noen på under 16 år) er FBI.

—Denne typen provokasjoner er moralsk tvilsomme, og sannsynligvis forbudt i Norge.

—Firmaet som ble raidet i USA, solgte en betalingstjeneste. Dette er omtrent som å fengsle direktøren i Handelsbanken fordi to kunder har overført penger fra kontoen sin, til noen som gjorde noe ulovlig etter norsk lov.

—Arrestasjonene i Norge kommer utelukkende på bakgrunn av kredittkortinformasjonen. Det er ikke uvanlig å låne slik informasjon til venner – og slik informasjon kommer også stadig på avveie. Naboer som har sett deg bli slept av gårde, vil imidlertid tenke sitt.

Denne typen aksjoner er sløsing med skattepenger, og viser på en grei måte hvordan «barneporno» misbrukes politisk av politi og påtalemyndighet for å oppnå noe: Først skaper man problemet, og så ber man om penger til å løse det.

Jarle

Jarle Aase http://www.jgaa.com/
mailto:jgaa@jgaa.com http://www.fuck-the-law.org/
 

<<< no need to argue—just kill'em all! >>>

Artikkelen ovenfor er formatert og korrigert av BearCY for språkfeil og feilstavelser; så den blir enkel å skjønne innholdet av.

Flere flotte artikler av samme forfatter – som jeg kan si meg uforbeholdent enig i – om barneporno og pedofili – finner du om du klikker her: .

 


 

Og her: .








 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Klem fra BearCY

Tilbake

OnLiner!