Artikkelen under er kopiert av BearCY, fra Alternativt NettverkNytt, september 1995. Jeg har abonnert på Alternativt NettverkNytt i to år. Det er et fantastisk blad, som inneholder de forskjelligste slags artikler som faller inn under alternativt livssyn, medisin og levemåter. Det er et blad hvor leseren selv er nødt til å diskriminere hva en selv vil velge å tro på eller forkaste (svært forskjellig fra det ferdigfordøyde "Det Beste", med andre ord). Flere alternative trossamfunn, diverse sekter, vitenskapsmennesker og healere bidrar med artikler i tillegg til utmerkede journalister. Adressen er: "Alternativt Nettverk, Normanns gate 47 D, N-0655 OSLO" Abonnement for 12 måneder koster kr 200,- innenlands i Norge, eller kr 350,- som også inkluderer støttemedlemsskap.
Mikrobølger
—Vår nye landeplage?
Da radaren ble oppfunnet under annen verdenskrig, ble mikrobølger for første gang tatt i bruk i stor skala. Tidlig på 50-tallet ble det oppdaget at fugler som lå døde i radartallerknene, faktisk var gjennomkokte. Slik oppstod idéen om mikrobølgeovnen. Den kunne like gjerne blitt kalt Radarkomfyren.
foratter: GUDMUND VINDLAND
(forfatteren av den kjente homseromanen Villskudd, fra 1979)

Mikrobølger og annen elektromagnetisk stråling er i ferd med å forgifte vårt nærmiljø i så stor grad at ingen har oversikt over omfanget – og slett ikke skadevirkningene. Den etablerte vitenskapen vil eller tør ikke å engasjere seg. De få forskerne som våger å rette søkelyset mot dette enorme problemkomplekset, blir ignorert, latterliggjort, motarbeidet eller truet til taushet. Dette foregår i regi av de multinasjonale produsentene – med overveldende ressurser og makt – og deres lokale importører og forhoandlere av elektriske og elektroniske produkter.

Statens rolle i dette spillet er like unnfallende og villedende som den alltid har vært, med en stab av profesjonelle eksperter som kategorisk avviser og «avsanner» at mikrobølger og elektro-smog er helsefarlig. Men dette har vi sett og hørt før. Våre ansvarlige myndigheter godkjente og anbefalte bruk av DDT, asbest, thalidomid og livsfarlige løsemidler i årtier før sannheten ble tvunget frem av enkeltpersoner og organisasjoner – etter at et ukjent anntal dødsfall og sykdomstilfeller hadde rammet uskyldige mennesker. Under Tsjernobyl-katastrofen i 1986 sto sjefen for Statens Strålevern frem på TV og hilste oss alle med beroligende røst og forsikret at dette ikke var noe å ta på vei for; vi skulle fortsette dagliglivet akkurat som før – samtidig som hans ansatte forskere holdt sine egne barn hjemme bak lukkede dører og vinduer, fordi de hadde målt alarmerende nedfall av cesium på biltakene sine. Når det gjelder amalgam, er det forlengst påvist en klar forbindelse mellom tannfyllinger og kvikksølvforgiftning, men vi må regne med at det vil ta minst fem år til før myndighetene uendelig motstrebende kommer til å forby stoffet.

Norske myndigheter, som er satt til å ta vare på befolkningens helse og velferd og opplyse forbrukerne om eventuelle farer eller mulige skadevirkninger av nye produkter og tilsetningsstoffer, har på denne måten systematisk undergravd sin egen troverdighet. Det tar minst 20 år fra de første indikasjonene blir påvist, til disse myndighetene forbyr et skadelig eller livsfarlig produkt.

Nylig sto en ekspert frem på TV og forsikret oss om at mikrobølgeovnen er fullstendig harmløs – så nå er det fare på ferde!

«Storebror» beroliger

I begynnelsen av juni 1995 sendte NRKs Forbruker-Refleks et innslag om mikrobølgeovner som var ren reklame i beste sendetid for denne «fantastiske nyvinningen». Det kunne være fristende å tro at de store hvitevareprodusentene hadde bestilt og betalt hele programmet – men det var nok ikke slik: Det var Staten som informerte.

På bakgrunn av flere artikler det siste halvåret frem til september 1995 i helse- og miljømagasinet Vi og Vårt, som har rettet søkelyset mot farene ved bruk av mikrobølgeovn, kunne en skjevt smilende Kristin Færden fra Statens Næringsmiddeltilsyn berolige oss alle ved å avsanne enhver spekulasjon om at det her det minste farlig å bruke mikrobølgeovner eller å spise mat som kommer ut av dem. Med stor entusiasme kunne hun opplyse at det er helt trygt å bruke dem til å varme opp barnemat og melk – bare vi husker på å røre rundt i store porsjoner så barna ikke brenner seg, og unngår plast som smelter på toppen.

Morsmelk blir ødelagt

Dette er mildt sagt underlige uttalelser når vi vet at norkse sykehus allerede for tre år siden innførte totalforbud mot bruk av mikrobølgeovner til oppvarming av morsmelk. Lege Frants Brockmeier ved sentralsykehuset i Elverum uttalte til Aftenposten 2.7.1992 at brystmelk inneholder antistoffer fra moren som styrker barnets immunforsvar mot infeksjoner. Disse stoffene blir ødelagt av mikrobølger og kavliteten på melken blir fem ganger dårligere enn ved vanlig oppvarming.

I annen forskning er det påvist at også kumelk forringes av mikrobølger: Enzymer og aminosyrer blir ødelagt, pH-verdien endres slik at melken blir surere. Dermed minsker også næringsverdien.

Allikevel anbefaler Næringsmiddeltilsynet å gi barn mikrobølgebehandlet mat og melk. Hvordan kan myndighetene påstå at mikrobølgeovnen er helt trygg å bruke hjemme hos folk, samtidig som bruken er begrenset på norske sykehus?

Strålingsfaren

Helt siden 1971 har det kommet rapporter om risikomomenter ved bruk av mikrobølgeovn, men i begynnelsen ble det bare fokusert på den tekniske siden – altså på strålingsfaren. På 80-tallet ble General Electric tvunget til å trekke tilbake en modell fra markedet i USA fordi det ble påvist at den lekket mikrobølger langt over de øverste faregrensene. Siden har alle produsenter markedsført sine ovner som «hermetisk lukkede» – men dette er ikke sant. Alle mikrobølgeovner lekker mer eller mindre, og det er opptil myndighetene i hvert enkelt land å sette grensene for hvor mye stråling folk er i stand til å tåle.

Sjokkrapporten

I 1992 offentliggjorde den sveitsiske forskeren dr. Hans U. Hertel resultatene av en undersøkelse han hadde foretatt sammen med professor Bernhard Blanc ved universitetet i Lausanne, om virkningen som mikrobølgebehandlet mat har på menneskekroppen. Forskerne hadde tatt blodprøver av en forsøksgruppe før og etter inntak av mikromat, og før og etter inntak av vanlig tilberedt mat samt fersk, ubehandlet mat.

Resultatene viste at mikromat kan være både kreft- og allergifremkallende.

— Det er nesten ufattelig at liknende undersøkelser ikke er gjort før, sier dr. Hertel til Aftenposten 25. juni 1992, der han forteller at denne rapporten er den første i sitt slag i verden som ser på menneskers reaksjon på mikromat, og på matens strukturendringer etter behandling i mikrobølgeovn.

— Det mest skremmende er hvordan blodet forandres. Hos alle forsøkspersonene reagerer kroppens immunforsvar spontant på mikromat, og antistoffene i blodet oppfører som ved forgiftning. Ved analyse av lymfeparameteret viser blodet et reaksjonsmønster på mikrobølgemat lik den vi ser hos personer der kreft er under utvikling. Dette var en sjokkartet oppdagelse, sier dr. Hertel.

— Forsøkene viser en forstyrrelse i blodet, en stressfaktor som ved varig gjentagelse garantert vil føre til kreft. Ved studier av menneskers blodbilde kan en tidlig fastslå om kreft er under utvikling, og det er bilder lik dette vi så hos forøkspersonene umiddelbart etter inntak av mikromat. Etter en stund gikk blodet tilbake til sin opprinnelige form, sier dr. Hertel, som konkluderer:

— Å spise mat fra mikrobølgeovn er ikke farlig i unntaksvise tilfeller, men langvarig, hyppig eller gjentatt bruk av mikrobølgebahndlet mat er meget skadelig!

Totalforbud?

— Mikrobølgeovnene er så helsefarlige at de bør totalforbys umiddelbart. Kreftfaren er bare én av mange skadevirkninger undersøkelsen alarmerer mot. Melk forandrer struktur når den blir utsatt for mikrobølger. Den blir surere, får tiltagende sedimentering (avleiring) og fettstrukturen blir totalt forandret. FOL-syren øker, og melken får høyere energi etter bestrålingen. Denne stråle-energien forblir i melken og overføres til personen som drikker den. All denne forandringen gjør at personer som tåler vanlig melk, kan få store allergiske plager av «mikromelk». Dette gjelder ikke minst småbarn som kan være veldig allergiømfintlige.

Dette og mere til uttalte dr. Hertel i 1992.

Heksejakt

Etter tre år sitter han i dag (1995) igjen som en hardt prøvet mann. I Sveits er han dømt i tre rettsinstanser fordi han nekter å trekke tilbake eller avsanne forskningsrapporten, og har måttet betale 400.000 kroner i bøter og saksomkostninger. Hans kollega, professor Blanc, følte seg tvunget til å bøye av for presset fra hvitevareindustrien, og støtter ikke lenger rapporten. I fjor klaget dr. Hertel sin sak inn for Menneskerettighetsdomstolen i Strassbourg, men den har fortsatt ikke avsagt noen dom etter 10 måneder. Hele det etablerte forskningsmiljøet har fordømt arbeidet hans og vendt ham ryggen. Hvorfor?

— Å, jeg bebreider dem ikke, selv om de bare prøver å redde sitt eget skinn, sier Hans Hertel til Nettverk-Nytt. – Mange forskere vet, og de fleste mistenker, at jeg har rett – og de er selvfølgelig redde for konsekvensene ved å støtte meg. En hver som går i mot de store produsentenes interesser, risikerer drastiske represalier.

Noe av det verste i denne situasjonen er at myndighetene i alle de vestlige land også danser etter industriens pipe. Selv om de har all grunn til for eksempel å gjenta mitt forskningsprosjekt i stor skala for å bekrefte eller definitivt avkrefte mine resultater, er det ingen andre som har gjort det hittil. Men da må jeg ta det forbehold at det kan ha vært gjort i all hemmelighet, og at resultatet er så likt mitt at det ikke er blitt offentliggjort, sier dr. Hertel.

Penger, liv og helse

Det er veldige interesser på spill i denne saken, som kan deles inn i tre hovedgrupper:

1. Den første – og foreløpig mektigste – er de multinasjonale produsentene og deres forhandlerapparat. Hittil har de tjent astronomiske summer på mikrobølgeovnen, men det er mer å hente. I USA finnes det slike ovner i mer enn 70% av alle husholdninger. I Storbritannia er tallet over 50%, og så kommer resten av Vest-Europa hakk i hæl. Nå står Øst-Europa for tur. Det er et nesten ufattelig stort marked – og tenk hva som kommer til å skje, hvis det blir ugjendrivelig bevist at mikrobølgemat er kreftfremkallende! Industrien vil gå glipp av multimilliarder i fortjeneste – noe den vil gå svært langt for å forhindre.

2. Den andre hovedgruppen er alle de vestlige landenes forsvarsinteresser, flyselskaper og offentlige myndigheter, som primært er interessert i størst mulig omsetning fordi Staten tjener på skatter og avgifter. Folkets helsetilstand har alltid kommet i annen eller tredje rekke – og nå har det sevfølgelig gått prestisje i denne saken. Siden myndighetene allerede i flere tiår har gått god for mikrobølgeovnen, vil de alle miste sine ansikter hvis de nå blir nødt til å innrømme at de har tatt feil – at mikromat har vært og er farlig, kanskje livstruende. Når avsløringen endelig kommer, vil det bli en skandale av uante dimensjoner – hvor Staten vil sitte igjen med skammen og, ikke minst, erstatningsansvaret. Derfor skyver myndighetene problemet foran seg med bulldozere – og prøver å begrave brysomme individer som dr. Hertel. Det tragiske er at de på denne måten kan bidra til å ta livet av et ukjent antall uskyldige mikrobølgeofre.

3. Den tredje – og foreløpige svakeste – gruppen i dette spillet om penger og liv og død, er vi forbrukere. Til syvende og sist er det vi som konsumerer – som kjøper disse ovnene, lager mat i dem og spiser denne maten fordi det er så lettvint!

Tidsbesparelse på bekostning av trivselen

Dette poenget har da også reklamebransjen utnyttet til fulle. Vi har sett mange varianter av slitne alenemødre, kvinner i arbeidslivet og travle forretningsmenn som påstår at de ikke har tid til å lage mat! Det er utvilsomt fristende å gå på denne limpinnen, men alle som har begynt å tenke på samme måte, burde sette seg ned å tenke om igjen.

Mikrobølgeovnen er lettvint og tidsbesparende på samme måte som å tappe varmtvann rett fra kranen opp i en kopp med pulverkaffe. Men smaker det godt? Og er det sunt? Tid er noe vi disponerer slik vi vil. Å ha dårlig tid er bare en uvane. Alle kan ta seg tid og spandere en snau time på kjøkkenet for å lage mat på den «gammeldagse» måten – kanskje sammen med andre familiemedlemmer – og til og med ha det hyggelig mens de skaper et tradisjonelt måltid. Hvis en så viktig del av livet som å lage god og sunn mat, blir et ork vi helst vil slippe unna, da er noe alvorlig galt fatt. Klarer vi samtidig å sette oss til bords og nyte måltidet?

Levende mat og død mat

Vanlig råkost kalles Bioaktiv mat fordi grønnsaker er fulle av livskraft som blir overført til menneskekroppen når vi spiser dem. Det er levende og livgivende mat.

Grønnsaker kokt i vann kalles Biostatisk mat fordi denne livskraften er sterkt redusert – den avtar med koketiden – men alle de viktige næringsstoffene og vitaminene blir ikke ødelagt.

Grønnsaker kokt i mikrobølgeovn er Død mat – og kanskje noe mye verre. Vi vet at det skjer molekylære forandringer i melk, men vi vet ikke hva som egentlig skjer med grønnsaker eller kjøtt som blir bestrålt med en dødelig dose mikrobølger. Det kan skje alvorlige endringer med aminosyrer, enzymer, vitaminer og mineralbalansen og andre kjemiske bindinger. I verste fall påvirker mikrobølgene selve molekylstrukturen i maten slik at kroppens immunforsvar oppfatter den som en fientlig inntrenger.

Hvis det er slik som dr. Hertels forskning tyder på, er vi allerede midt oppe i en svært alvorlig situasjon med helt uoversiktlige konsekvenser.

Mer forskning!

Det er ganske ufattelig og foruroligende at Statens ernærings- og helsemyndigheter ikke gjør annet enn å «avsanne spekulasjoner» og berolige publikum. Hvorfor setter de ikke i gang sitt eget forskningsprosjekt for å bringe klarhet i en så viktig sak som denne? Det ville være en relativt enkel og billig operasjon å teste blodprøver fra en tilstrekkelig stor gruppe forsøkspersoner før og etter inntak av mikrobølgebehandlet mat. Er myndighetene redde for hva de kommer til å finne? I så fall spiller de et farlig høyt spill med en ganske dyrebar innsats.

I hele vår tekniske utvikling har det vært et mønster at bevisbyrden ikke legges på produsenten. Det burde være lovfestet at de som produserer, selger og tjener penger på ny teknikk, først undersøker alle tenkelige skadevirkninger. I stedet legges bevisbyrden på oss forbrukere – som må skades og dø i hopetall før myndighetene tar affære.

Mikrobølgeovner ble alminnelige i USA for mer enn 20 år siden. Når det gjelder langsiktige virkninger, kan vi forvente at det snart oppdages en sammenheng mellom dette å den faktiske økningen av krefttilfeller. Men såvidt vites, blir det foreløpig ikke fåretatt slike statisktiske sammenlikninger.

Mobiltelefonene

I USA verserer det for tiden flere rettssaker mot mobiltelefonprodusenter. De er saksøkt av etterlatte til mennesker som er døde av hjernesvulst i tinningen – rett innenfor der antennen befinner seg når man holder mobiltelefonen mot øret. Disse telefonene opererer på frekvenser som ligger like opptil mikrobølgeområdet, men det er ennå ikke bevist at strålingen fra antennene er skadelig.

I Norge blir det antagelig forbud mot å bruke vanlig mobiltelefon i bil fra nyttår på grunn av trafikksikkerheten, men det er ingen ansvarlige myndigheter her i landet som har advart mot de mulige farene ved vanlig bruk av disse apparatene.

25. juni 1995 gikk lege Bernt Rognlien ut med en kraftig advarsel mot bruk av mobiltelefon. Han hadde selv fått kraftig hodepine av sitt apparat, og kunne fortelle om mange pasienter som hadde klaget over kvalme og hodepine i samme forbindelse.

— Så lenge kunnskapen om mulig helsefare er så liten, bør folk bare bruke mobiltelefonen til å gi korte beskjeder, og ikke til lange samtaler, uttalte Rognlien til Dagbladet.

Samtidig drev Telenor Mobil og Netcom GSM enorme reklamekampanjer og presset prisene nedover. Til slutt kostet et apparat én krone, og salget gikk over all forventning. Bare i juni og juli ble det solgt 200.000 abonnement!

Hittil er det solgt nesten en million mobiltelefoner her i landet. Ved årtusenskiftet – om to og et halvt år – kommer 288 millioner mennesker i verden å ha mobiltelefon, og nå skal det sendes opp et femtitalls satelitter for at alle disse menneskene skal kunne ringe fra og til hvor de vil på jordkloden – så enkelt og lettvint som mulig!

Hvor er «føre vár»-prinsippet?

Alle vet at sigarettrøyking er helsefarlig og forbudt på offentlige steder innendørs. Alle vet at det er forbudt å gå på rødt lys fordi vi kan bli påkjørt. Folk som velger lettvinte løsninger, bør i det minste være klar over hvilke farer de utsetter seg for. Hvorfor vil ikke Staten si klart i fra at bruk av mikrobølgeovner og mobiltelefoner kan være helseskadelig – i hvert fall til det motsatte er bevist?

Hva er mikrobølger?

• Mikrobølger er elektromagnetisk stråling i GigaHertz-området (se illustrasjon). I motsetning til radiobølger og annen stråling fra verdensrommet, finnes nesten ikke mikrobølger i naturlig tilstand på jorden. De ble først tatt i bruk i stor skala med oppfinnelsen av radaren under annen verdenskrig.

• Mikrobølger er ekstremt skadelig for alt levende vev – fra planter og trær til dyr og mennesker. De er dødelige i relativt små doser.

• Mikrobølger anvendes i stadig økende grad innen flyvning, forsvar/krigsindustri, elektronikk og mobiltelefoner.

• Jordkloden bestråles av mikrobølger fra stadig flere kommunikasjonssatelitter, og nede på bakken blir mesteparten av naturen utsatt for stråling av radarantenner.

• På 1980-tallet ble det avslørt at den amerikanske ambassaden i Moskva ble utsatt for lav bestråling av mikrobølger. Dette førte til en klar overhyppighet av krefttilfeller blant personalet. Mange ble syke etter å ha vært der bare noen få måneder.

• Mikrobølgeovner består av to hoveddeler: Magnetronen og kokekammeret. For å oppnå jevnest mulig varmefordeling, er det installert en roterende tallerken i bunnen og /eller en roternede antenne. Bølgene trenger et par centimeter inn i maten og setter vannmolekylene i bevegelse slik at det oppstår friksjonsvarme. Temperaturen blir høyest like innenfor overflaten. Hvis maten har en tykkelse som hindrer at bølgene kan trenge gjennom hele massen, vil matens kjerne bli varmet opp ved varmeledning som ved vanlig koking.

• Produsentene anbefaler at store porsjoner og retter med lang koketid bør røres rundt i. Dette angivelig for å unngå brannskader, men det avslører at varmen blir ujevnt fordelt i maten. Siden det er vanskelig å røre i kjøtt og annen fast mat, risikerer du å få en «ferdig» porsjon hvor én bit er glovarm mens den neste er lunken.

• Dette innebærer at en mengde bakterier kan overleve – særlig i kjøtt. I Aftenposten 2.12.1990 advarer konsulent Tone Bergh i Statens institutt for forbruksforskning mot mage- og tarminfeksjoner på grunn av dårlig oppvarmet mikrobølgemat, spesielt når det gjelder salmonellabakterier: «—Skulle du være så uheldig å sette tennene i en mikro-varm «salmonella-burger», kan det hende at bakteriene fortsatt lever», uttaler Bergh

• Mikrobølgene bryter opp proteïnstrukturen i maten på en annen måte enn ved vanlig koking. Det er fullt mulig at bestrålingen danner en helt ny molekylstruktur som ikke finnes i naturen og heller ikke kan gjenkjennes av kroppens immunforsvar. Dette er en mulig forklaring på hvorfor immunforsvaret reagerer på molekylene i mikromat som «ukjente inntrengere» på samme måte som det reagerer mot kreftceller. I så fall medfører hyppig inntak av mikromat at kroppens immunforsvar stadig settes i alarmberedskap og mister sin evne til å ta seg av vanlige infeksjoner og kreftceller. Disse mulighetene er aldri blitt undersøkt.

• En liknende problematikk oppsto for noen år siden da man begyunte med «superpasteurisering» av melk og annen mat ved bruk av radioaktiv bestråling som drepte alle bakterier – men også all livskraften i maten. Dengang oppsto det protestaksjoner som til en viss grad førte frem.

• Mikrobølgene har gradvis blitt innført i vår hverdag uten at vi har visst hvor skadelige de er. Nå omgir de oss på alle kanter.

Mikrobølger viktigste årsak til skogsdød?
Det er mulig at pulsmodulerte mikrobølger fra radar er en viktigere årsak til skogsdød enn sur nedbør. Teorien er f.eks. nevnt i Nils Øijords bok «Syk Skog» fra 1987¹. Her nevnes også en test av den svenske forskeren Bengt Nihlgard ved Vekstteknologisk institutt Universitetet i Lund: Et sykt tre som ble skjermet for bestråling, frisknet til. Det ble likevel ikke forsket nærmere på teorien, som i stedet avvises som «åpenbart usannsynlig».
forfatter: CAND. SCIENT. MORTEN LANDE

Begrunnelsen «åpenbart usannsynlig» brukes også for ikke å undersøke mulige farer ved mikrobølget mat. Derimot har forskere, tross store problemer, undersøkt kreftfaren rundt radarer. Både yrkesmessig eksponerte og beboere nær radarer har høy krefthyppighet.

Radar og skogsdød

Sur nedbør dreper uten tvil skog enkelte steder. Likevel er det for mange forhold som ikke passer med «sur nedbør»-teorien som hovedårsak. Skogen dør i større grad på åskammer enn i dalbunner. Åskammene treffes av radar, mens sur nedbør rammer likt. Faktisk vil avrenning kunne gi dalbunnene noe mer sur nedbør.

Skogsdøden er mest utbredt i de radarovervåkede områdene mellom Øst- og Vest-Europa, inkludert Finnmark. Det finnes skogsdød på stillehavsøyene Hawaii og Papua, hvor det er tilnærmet ingen sur nedbør. Derimot gir viktige flyplasser og stor militær aktivitet høy radareksponering.

I Norge kan f.eks. omfattende skogsskader observeres rundt NATO-radaren på Mågerøy, Tjøme. Tørre trær og tretopper, korte barnåler, vridde stammer og greiner og tynne kroner er vanlig. For interesserte gir kronetettheten en god indikasjon på om et tre er skadet. Hvis en fra stammen ser størstedelen av himmelen gjennom nåledekket, er treet trolig sykt.

Radar og kreft

Fokus på helseskader fra mikrobølger begynte under den kalde krigen. Den amerikanske ambassaden i Moskva ble bestrålt med mikrobølger som var 1.000 ganger under dagens faregrenser. Mange krefttilfeller startet diskusjonen om helseskader.²

En undersøkelse av yrkesmessig radareksponerte arbeidsfolk, viser 300% overhyppighet av kreft og 500% overhyppighet av leukemi (blodkreft).³ Beboere i hus som treffes av radarbestråling fra militærbaser, har skadet immunforsvar og kreftoverhyppighet.⁴ Det samme gjelder for flyplasser.⁵ I Oslo-området anslås ca 5% av boligene å være direkte radar-eksponert.

Synsskader er godt dokumentert.^6–7 Barn med Downs syndrom har fedre med høy mikrobølge-eksponering.⁸ Hjerteïnfarkt og multippel sclerose er diskutert. Det finnes dessverre liten forskning på stress- og livsstilsplager. En vet at radio- og mikrobølger kan gi lekkasje av mineraler over cellemembranen. Muligens medvirker dette til at så mange bruker store mineraltilskudd for å unngå moderne hverdagsplager.

Flere hundre millioner Watt

Radarer er ekstremt kraftige mikrobølgesendere med en spiss-effekt på opptil flere hundre millioner Watt. Fly og båter har mindre radarer. Mikrobølgeovner, som alle lekker, bidrar med mikrobølge-eksponering. Mobiltelefoner beveger seg opp mot mikrobølgespekteret. Belastningen med antennen nær hodt er ekstremt høy, om enn kortvarig. For de som bor nær mobiltelefonsendere, er belastningen lavere men kontinuerlig.

I tillegg bidrar telekommunikasjonsutstur, TV-satelitter, og overvåkningsutstyr med mikrobølger.

Derfor skjer det ikke noe

De store økonomiske og forsvarsmessige konsekvensene gjør at skadene blir dempet ned og bagatellisert. Myndighetene er usikre og ser en annen vei. Elektronikk-industrien henviser til faren for arbeidsplasser. Legemiddelbransjen tjener ikke noe på at folk er friske. Norske aviser, med unntak av Klassekampen, følger stort sett ønsket om ikke å skape «unødvendig engstelse» ved å trykke stoff om elektromagnetisk forurensning. Trolig er det i dag også mulig å kjøpe seg forskningsrapporter som konkluderer med «ingen fare».

Problemene med elektromagnetisk forurensning kommer ikke frem i lyset, hvis ikke folk med helseproblemer eller miljøbevisste forbrukere engasjerer seg. Egen erfaring med innemiljø-målinger tilsier at elektromagnetisk forurensning er et vesentlig større helseproblem enn innendørs og utendørs kjemisk forurensning.

Referanser:

1. Øijord, NK. Syk Skog. Oslo, Dreyer, 1987: 139
2. US Senate Microwave irraiation of the US Embassy in Moscow. Wash. DC, 1979
3. Szmigielski S, et al. «Immunologic and cancer related aspects of expose to low level microwave and radiofrequence fields» i Modern Bioëlectricity, N.Y., Dekker, 1988: 861-925
4. Lester JR & More DF. Cancer mortality and air force bases. J. Bioelectricity 1, 1982: 77-88
5. Lester JR & More DF. Cancer incidence and electromagnetic radiation. J.Bioelectricity 1, 1982: 59-76
6. Zaret MM. A study of lenticular imperfections the eyes of a sample of microwave workers and a control population. RomeAir Development Centre. US Air Force, 1963
7. Zaret MM. Potential hazards of hertezian radiation and tumors. N.Y.State.J.Med. 1977¹: 146-7
8. Siegler AT et al. Radiation exposure in parents of children with Downs Syndrome. J. Hopkins. Med. J, 1965: 117

Aternativt Nettverks hjemmeside (De fleste artiklene gjennom denne lenken er på engelsk, selv om menyene er på norsk)